Giddyup!

Ny blogg! Her skjere ikke noe mer, festen er over, gå til ny blogg: helen.tymi.net.

helen.tymi.net coming soon...

Nå er man i Helsinki og puster ut litt.

Og har fått jobb på Høgskolen i Bodø.

Og skal studere bittelitt statsvitenskap.

Det må man jo være fornøyd med :)

Ål rait, har blitt statsvitenskap-student, får se hvordan det går. Føles okei å ha noe å gjøre. :)

Nei, hva skal man si. Sitter her og ser livet mitt passere forbi. Det er ingenting å gjøre i denne byen, og jeg har ingen venner her. Mer traurig kan det nesten ikke bli. Yeah, se det rimer...

Har vært ganske deprimert i det siste og er stokk lei jobben. Sistnevnte er kanskje like greit, for om tre uker slutter sommervikariatet. Har jobbintervju på høgskolen denne uka, og om alt skulle gå åt skogen, har jeg en studieplass der også.

Man har da også lyspunkter selv om man har et tragisk verdenssyn. Et lyspunkt er en snill og hjelpsom kollega, og et annet er for eksempel at jeg skal hente brudekjolen min denne uka. Jeg skal ha denne:

http://brudogbliny.no/images/Demetrios734.jpg (Men skal ikke ha kragen oppe, det får da være grenser :))

Og her er kirka vi skal gifte oss i:

:D

Andreas er borte. På sommerleir i RU. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke liker RU. Jeg har faktisk store fordommer. Jeg tror det er en gjeng skitten raddis som røyker og prater nerdete og veslevoksent og det skulle ikke forundre meg om de har sexorgier i de klamme soveposene sine.

Jeg klarer ikke være alene i den stygge, stinkende leiligheten vår i Bodø. Jeg teller dager. Det tar ALTFOR. LANG. TID.

Helt jævlig.

Føler det er tid for oppdatering.

Jeg har vært på jazzcamp i Melhus, spilt litt på Moldejazz/P2 sammen med jazzcampfolka, kjørt bilen min fra Bodø til Melhus til Molde til Trondheim til Østersund til Umeå til Vaasa til Pori til Helsinki til Tampere og videre oppigjennom hele Finland og til Bodø via Nord-Sverige. Hvem sa at Lada var en dårlig bil, hæh? Hæh?! HÆH!?

Og her i Bodø har det vært kaldt, mens det er kokvarmt i Finland, jeg savner Finland så mye. Bodø kan jeg skrive en egen ode til senere.

Jeg skal gifte meg 26.9. 2009 klokken 13.00 i verdens fineste kirke, domkirka i Helsinki, nyyydelig kirke, og jeg kan nesten ikke tro at det er sant. :D

Jeg tjener penger fra Avisa Nordland, jeg skal kjøpe et piano i neste uke og går ellers en usikker nærmeste framtid i møte.

Etter å ha bodd en stund i Bodø igjen, innser jeg bare mer og mer for en møkkaplass dette er. Mørkved er fint, selvfølgelig, og jeg savner å bo der. Mørkved er bra så lenge man har noe å gjøre.

Jeg har ingenting her å gjøre. Dette er rett og slett feil by. Det er ikke her jeg skal være. Jeg hadde drømmer om noe helt annet.

Særlig etter at jeg har vært i Oslo i noen dager, ser jeg hvor tragisk Bodø sentrum er. Stygge, STYGGE betongbygg overalt. Ingen parker, men en wannabe-park med en glissen, bassenglignende, skitten pytt. Ingen store trær. Folketomt i gatene på kvelden. På byggene og gatene kan man se at byen henger igjen på sekstitallet.

Det som holder meg igjen her er min kjære Andreas. Det ville vært galskap å dra fra han. Andreas vokser ikke på trær.

Likevel har jeg ingenting her å gjøre, mens han sier han må være her i tre år til.

Jeg har ikke tid til å kaste bort mer tid. Hva skal jeg gjøre??

Egentlig er store deler av livet bare jalla. Mange jobber. Mange jobber er jalla. Med mindre man har lyst til å jobbe som lege eller sykepleier eller lærer eller bussjåfør. Bussjåfør tror jeg må være ett av de minst jalla yrkene som finnes. Jeg skulle ønske jeg hadde lyst til å bli det.

Ornasæ. Eller..?

Jeg har faen meg kastet bort store deler av livet mitt på SVADA.

Current Location: The wrong place
Current Mood: sad
Current Music: no music. silent as hell

Jeg har sett og anmeldt et par dårlige filmer i det siste. Bl.a. En ekte mann og Indiana Jones. De fikk to og tre og en halv. Ja, tre og en halv.

Disse anbefales ikke.

Og jeg gruer meg stort til Sex & the City kommer. Ekkel, ekkel, smakløs TV-serie med usympatiske ekle mennesker kan bare bli til ekkel, hypa og smakløs film. Håper jeg slipper å anmelde den.

Det som anbefales:
Darjeeling Limited.

Øvrige anbefalinger:
- Parmesanost
- Frozen Yogurt (yoghurt-is)

(Hver for seg, ja.)

Bilder New York (stjålet fra Anita sin facebook :-P takk sweetie):


Anita og mæ ved Brooklyn Bridge


Anita i Central Park ;)


Frokost på Metro Diner


Bilder forlovelse (tatt med mobilkamera vel å merke):

For det første skjønner jeg ikke drikking. Jeg skjønner. Ikke. Drikking. Jeg synes det er en fattig kultur, og jeg blir kjempeurolig (og ofte sint) hver gang min kjære finner ut at han skal ut og drikke, som det heter. "Ska du drikk i kveld?" er gjerne et spørsmål som dukker opp innimellom, ikke til meg, men mellom han og hans venner. Jeg må bare si at jeg synes det høres forferdelig primitivt ut. Og når jeg skriver dette, innser jeg at det er store sjanser for at jeg roper min frustrasjon ut i et stille intet, fordi store deler av resten av verden er med på denne drikkekulturen. Ut ifra dette faktum kan det virke som om det er jeg som er freak, noe jeg også synes jeg er, nettopp fordi at drikkekulturen dominerer så jævlig. Er det noen som kan hjelpe meg ut av frustrasjonen på en eller annen måte?

For det andre blir jeg så trist av at det lages så mange triste, triste filmer. Jeg anmeldte nettopp en film, en "film", What Happens In Vegas. Jeg ga den 1. Den var håpløs. Jeg ble trist og sint og irritabel hele resten av dagen. For en søppelsøppelsøppelfilm! Hvorfor lage så mye søppel??

For det tredje: Jeg snakket med en kjent norsk skuespiller i dag. Tør ikke si navnet på mannen fordi jeg er redd for det store Internettet. Jeg intervjuet han i forbindelse med en forestilling han skal ha, og mannen klarte å lire av seg at ingen unge i dag har peiling på store norske diktere. Hva faen vet han om det?? I tillegg var han frekk nok til å si: "Du virker ikke særlig forberedt på dette? Har du bare fått en lapp i handa eller?" Hva faen var DET da?? Nei, jeg har ikke bare fått en lapp i handa, jeg har forberedt meg!!

For det fjerde. Vi har ikke penger. Vi skal flytte og vi trenger møbler og vi har ikke penger. Hvorfor flytter dere da? kan man spørre, og svaret er at vi trenger mer plass og vi må slå til når vi får et okei tilbud. Men vi har fortsatt ikke penger.

For det femte: Jeg irriterer meg over middels gamle damer fra Nord-Norge som sier "Jjjah! Jjjah! Mmmmmm. Jada, neida, så..." Osv. Og for øvrig irriterer jeg meg over uttalelsen som mange jenter kommer med: "Sånn er jo mannfolk." Faen kvinne du er ikke så jævlig mye bedre du heller unnskyld meg!

Okei. Det var det, tror jeg. Takk.

(Jeg har vært i New York, tatt en trompettime, og skjønt hva jeg må gjøre for å bli bedre. New York var ikke verdens navle lenger, og jeg savna hjem. Men jeg er glad for at jeg var der, blant annet fordi jeg antakeligvis hadde følt meg innestengt og rastløs hvis jeg ikke hadde reist dit.)

Og så er jeg forlova! Vi bestemte oss for det 22.4 og venter på ringene. Om ca. to år heter jeg Helen Hillevi Tymi Ruud. Hurrahurrahurrahurra :)

Jeg har ikke akseptert at vi dör, og selv om det kalles naturlig, gjör ikke ordet "naturlig" det bedre. "Ja men det er jo helt naturlig" sier folk, men du kan like godt bytte ordet "naturlig" ut med "banan" og det vil hjelpe like mye på min dödsangst. Fenomenet blir heller ikke bedre og mer akseptabelt av at döden er tabu og at man ikke snakker om det. Det hjelper heller ikke å snakke med tusen psykologer, for det er ingenting som kan gjöres uansett. Jeg kan selvfölgelig roe meg ned og takle at man dör, men det har forelöpig ikke lyktes. Jeg er redd for at de rundt meg skal dö, jeg er redd for å bli helt borte og tanken på at livet mitt og andres liv skal ende opp i ingenting, er skremmende.

Ellers går det bra.

Helen Rude, gratis nettkafe, Tampere, Finland

Tittitt tuudidu, tittitt tuudidu...

Mormor "mummu" er borte. Hun døde i går. De siste dagene sine bodde hun på et kjempekoselig pleiehjem i Tampere.

Det var alltid mummu vi var hos i sommerferiene. Mummu lagde frokost til oss hver morgen, bakte "gjærbrød" (hiivaleipää) og lagde middag. Hun var kjempeglad i kortspillet Uno, som hun ville vi skulle spille hele tiden :). Av og til fikk den lille damen smittsomme latterkramper som vi alltid kommer til å huske. Mummu var sprek og smart, sterk og godhjertet. Hun var så glad i oss.

Mummu lærte meg "fuglespråket", et slags tullespråk på finsk selvfølgelig. Jeg pleide å skrive brev til henne på fuglespråket.

De siste dagene mummu var i live, orket hun ikke å snakke, men hun lyste opp når jeg begynte å snakke fuglespråket til henne. Til mammas store glede begynte mummu å svare tilbake til meg - på fuglespråket.

Mummu var helt klar i hodet til siste minutt. Hun var rolig og ikke redd med mamma og de andre hos seg hele tiden. Silja, Timo og jeg rakk alle å være på besøk hos henne vi også.

Kiitos mummu :-\

Verdens beste skihopper har slutta.

...

Han var Finlands beste hopper nesten helt fra begynnelsen. Han var stabil som et fjell og nesten alltid på topp på resultatlistene. Han tok 36 verdenscupseiere og ble verdensmester to ganger. Han vant 5 hoppuker, noe ingen annen skihopper har gjort.

Det eneste Janne mangler, er individuell OL-medalje. Da han ikke klarte det under forrige OL heller, måtte jeg ta bilen og kjøre en "avkjølingstur", hvorpå jeg stengte meg inne i et rom og hørte på sint, høy musikk.

Fjortistendenser, jeg vet, og patetisk, ikke minst. Men det var Janne, og min mørke side er jo at jeg er veldig fascinert og opptatt av skihopp. Jeg har egentlig aldri kommet over det med OL. En liten trøst er vel at det er veldig få random folk som vet hvem Simon Ammann er.

Janne er en helt utrolig imponerende sterk skihopper. Skjønner ikke hva en supporter av det finske hopplaget skal gjøre uten.


Kiitos Janne.